Blogginnlegg -
Kjærlighetsbrev til BoKlok
Vi i BoKlok bygger vi ikke bare boliger som vanlig folk skal ha råd til å bo i, men bidrar også ved å skape hjem og bygge relasjoner. Hjem der folk lever, vokser og trives og der naboer får mulighet til å møtes og bli kjent med hverandre. Det er ikke så ofte vi får anledning til å følge våre kunder etter at de flytter inn, men en gang i blant kommer det en liten hilsen fra en ekstra fornøyd kunde og det varmer langt inn i hjerteroten. Dette fine kjærlighetsbrevet, som BoKlok i Sverige mottok er et slikt eksempel. Avsenderen er en av våre nyinnflyttede kunder i BoKlok Tallskogen i Åhus, Sverige. God lesing!
Kjærlighetsbrev til BoKlok:
Det var en varm sommerdag for to år siden. Vi var i hagen, min mann og jeg. På formiddagen hadde jeg vært hos søsteren min som fortalte at hun hadde sett at det skulle bygges et nytt boligprosjekt i Åhus. Hun hadde mottatt en brosjyre og viste den til meg.
Tanken hadde slått meg, «tenk om vi selger vårt store hus og flytter inn i en ny leilighet?». Men fra tanke til handling, nja, det skrittet var for langt. Men så, ja, kanskje? Når vi sitter der i hagen tar jeg opp ideen med mannen min. Han ser litt overrasket på meg, men sier, «ja, det nok på tide å planlegge for det. Man blir jo ikke yngre.» Huset vi har er stort med dobbel garasje og innglasset uterom. Garasjen full av ting og det har aldri vært plass til en bil i den! Tomten asfaltert og vi har mange hjørner der vi kan sitte ut.
Det første informasjonsmøtet med BoKlok var en folksom affære. Vi hadde tenkt oss en 4-roms og ønsket da å slå ut en vegg så vi kunne ha en spisestue. Men det var ikke mulig sa ekspertene, så da vandret tankene til 3-roms. Naturligvis ønsket vi å bo på bakkeplan. Men en 3-roms? Fy, så smått. "hvordan skal vi få plass til alt?". Ah, det får vi ta stilling til senere. Vi meldte vår interesse og var heldige å få lodd nr 7.
Når det var på tide å velge leilighet så forsvant vårt førstevalg, men andrevalget ble vårt! En mann fra BoKlok lo og sa, : "Nå skal dere bare trives!" Jeg fikk frysninger og klumpen i magen var stor. Følelsene snurret i vei, "tar vi riktig valg?". Vi dro på visning til et av BoKloks prosjekter i Malmø. Fresht og fint, men likevel lite. Hva menes med "klimasmart og stor flater med plass til venner"? hmm... Etter omvisningen bestemte min søster og andre venner seg for å hoppe av. Da kom klumpen igjen.
Gjennom hele prosessen var prospektet viktig. Mannen min sa: "når vi flyttar i du vil du ha lest i stykker hele brosjyren!" (Den stemmer, den har løsnet i stiftene). Jeg målte og skrev, planla for alt som måtte med. Om natten kom tankene. «Tenk om vi ikke får solgt huset?», Alle venners tanker: «Men hva skal Alf gjøre, han som har hatt den store garasjen?» «er dette virkelig rett valg?» «bor dere ikke like rimelig her?» Sønnene våre kommenterte også. Først var de positive, men så kom spørsmålene. Men til slutt fikk de holde opp, det var tross alt vårt valg.
I juni, faktisk den dagen Sverige spilte fotball i åpningskampen i VM, da skulle vår modul monteres i Tallskogen. Svigerdatteren min og jeg stod i skogen utenfor og fulgte med, mannen som heiser modulene på plass satt i førerhuset og ser spørrende på oss. Jeg vinker og sier «det er min leilighet du monterer akkurat nå!», da svarter han leende, «da skal jeg legge en ekstra varm hånd rund den!» Hvilken følelse! En sånn herlig mann!
Vi kontaktet megleren i oktober 2018. I november var huset solgt til en nydelig familie med et lite barn. Hvordan kunne det gå så raskt? Huset var solgt og tårene presset på. Mannen min sa, «ja, tenk så mye arbeid jeg har lagt ned her». Men ett hinder var borte, nå var vi på G.
Etter jul gikk vi inn i arbeidsmodus. D.v.s alt gikk på automatikk. Sortere, kaste og etter en stund var det ikke like vanskelig å kvitte seg med ting. Sønnen var hjalp til å tømme garasjen, så det gikk overraskende raskt. Vi begynte å selge ting på Finn.no og snart var huset så tomt at det ble ekko! Vi dro til MiO og handlet møbler til den nye leiligheteb - ; sofa, seng og kjøkkenbord.
Så var det tid for forbefaring. Tankene kom igjen. "Oj, for så plass… hvordan skal dette gå? hvem skal bo over oss? Er det lytt? Hjelp, vi har jo ikke bodd i leilighet på over 40 år!" Men nå var det for sent.
Vi nærmet oss innflytting. Gledesfølelsen innfant seg og plutselig syns jeg huset vårt var stygt! Gammelt, slitent og for stort og kjedelig, ja, alt. Vi dro til Tallskogen og satte opp vårt fuglehus.
Så var endelig dagen kommet! Når vi kom til leiligheten og møtte Malin og Anders (kundeansvarlig/selger og prosjektleder) kjente jeg bare en enorm lykkefølelse! Blomst, godis, vann og verktøykasse og fremfor alt en vidunderlig mottakelse! Varmt og vennlig. "Det kan vi hjelpe til med" osv. Container og sekketralle for søppel og flyttehjelp. Snekkere og andre fornøyde arbeidsfolk. IKEA-gavekort som innflyttingsgave, det skal få bein å gå på.
Så begynte moroa. Vi brukte en uke på å flytte inn. Fikset, endret, og endret litt igjen. Men så kom vi på: «vi må kjøpe flere møbler!». For vi får til plass til mer! Hver eneste detalj kjenner så bra. Så hyggelige naboer! Og om det bor noen over oss?, Ja, men vi hører ingen. Vi fikk en ekstra uteplass på fremsiden mot skogen. Det er og blir min plass i sommerheten!
Vi elsker allerede vårt nye hjem! Takk kjære BoKlok, for at dere bygde her! Imorgen skal jeg overlevere mitt gamle hus til nye eiere. Jeg skal ikke gråte en tåre. Men jeg skal sykle forbi og se på kastanjetreet innimellom.
Annelie Annas
